Sang 158: Din dag er på vei!

Alt er skapt så fint på vår vakre jord.
Den er en juvel, men ondskap setter spor.
Din tålmodighet har en grense, Far.
Du venter, men snart blir jorden som den var.

(Refreng)

Far, som vi lengter nå mot alt vi venter på.
Gjør oss tålmodig som deg.
Vet at det snart vil skje, du har jo lovt oss det.
Løftet vil ikke slå feil.
Din dag er på vei!

Far, vi venter på dem som sover nå.
Jehova, du ser, du lengter og forstår.
For du elsket dem. Du var deres venn.
Du gleder deg til å gi dem liv igjen.

(Refreng)


I tålmodighet leter du og gir
oppriktige trøst og håp om evig liv.
Vi får hjelpe til. Det syns vi er stort.
Vi gjør alt vi kan, og da går tiden fort.

(Refreng)


Hjelp oss å vente på deg!